>
LETERSISHQIP

Vaji I Bylbylit

Po shkrihet bora
Dimni po shkon;
Bylbyl i vorfen
Pse po gjemon ?


Pushoj murrlani
Me duhie t`vet :
Bylbyl i vorfen ,
Cou , mos rri shkret.


Gjith fushet e mallet
Blerimi i mbeloj;
Livadhi e pema
Gjith kah lulzoj.


Nder pylla e ograja,
N`ma t`mirin vend,
Me rreze dielli
Po e gezon gjith kend.


E tuj gjimue
Shkon rreth e rreth
Nji prrue qe veret
Rrjedh nëpër gjeth.


A cile kafazi,
Bylbyl, flutro;
Nder pyje e ograja,
Bylbyl, shpejto.


Kerkush ma hovin
Atje s`ta pret;
Me zeher haejen
Kurkush s`ta qet.


Kafaz ke qiellin,
Epshin pengim;
E gjith ku t`rreshket
Shkon fluturim.


Neper lamije
Ke me gjet mel;
Për gjith prendveren
Njajo buk t`del.


E kur t`zite edi
Nder prroje pi;
Të njato prroje
Qe ti vete di.


Tash pa frige cerdhen
E ban n`ndo`j lis;
Nuk je si i njeri
Qe nuk ka fis.


E kur t`vin zhegu,
Kur dielli shkon,
Ti ke me kendue
Si ke zakon.


Rreth e rreth gjindja
Me t`ndie rri;
Prej aso vendit
Dahen me zi.


A cile kafazi
Bylbyl flutro;
Nder pyje e ograja
Bylbyl shpejto.


Nder drandofille
Nder zamake nga;
Ku qeshet kopshti
Idhnim mos mba.


Po shkrihet bora,
Dimni po shkon;
Bylbyl i vorfen,
Pse po gjemon?